Skisportens historie i Tromsø

Verdens tre første dokumenterte skirenn i nyere tid – om vi ser bort fra militær eksersis – ble arrangert i Tromsø. I følge Jacob Waage, Skienes Verden, 1979, skjedde dette våren 1843. Rennene gikk fra Rådstua i sentrum til brønnen ved kjøpmann Ebeltofts gård på den andre sida av øya og tilbake igjen. Initiativtaker til skirennet var den idrettsinteresserte redaktøren i Tromsø Tidende, teolog Otto Theodor Krogh. I en annonse 19. mars inviterte han til det første rennet den 21. mars, omtalt som «Veddeløb paa Ski» hvor «Smaatt og Stort, Ski- og Andre Løbere, kort alle som interesserer seg for en ægte norsk Leg, innbydes til at gjøre Turen med». Krogh antok at de beste ville gjøre unna rennet på 40 minutter.

Det er ikke kjent hvem som vant rennet 21. mars eller det påfølgende rennet 30. mars, utover at vinneren den 30. var «Bødker» (tønnemaker) av profesjon. Derimot vet vi at den gang 15 år gamle Johannes Steen, som senere skulle bli ordfører, stortingsmann og statsminister, fikk en hederlig 2. plass i det tredje rennet som staben 2. april. Navnet på vinneren er imidlertid også for dette løpet gått inn i historiens glemmebok – noe som ofte skjer med småkårsfolk. Seieren her gikk til en ikke navngitt «kven» som gikk i skomakerlære i byen. Rennet ble omtalt i Tromsø Tidende, hvor man 4. april 1843 kunne lese:

«Efter 29 Minutters Forløb saaes den Forreste paa Høiden af Aasen og var det 30te Minut nede i By’n. Denne Skiløber var en Dreng i Skomagerlære, Kvæn af Fødsel. Han havde brugt, efter Kvænernes Skik, tvende Stave»

Fortsatt ifølge Jacob Waage, var teknikken til den unge kvenen uvanlig i en tid da det fremdeles var vanlig å gå med én skistav. Hendelsen er for øvrig omtalt i Store norske leksikon.

Konkurransene i 1843 var neppe en enestående hendelse. At områdene på Tromsøya ble flittig brukt av skiløpere, dokumenteres i en kontrakt som ble inngått drøye 50 år etter de første skirennene, den 10. mars 1896. I kontrakten mellom grunneier M. Haugen, som den gang eide området hvor vi i dag bl.a. finner skistadion, og Ski & Sportsklubbens Interessentskap, ble det avtalt grunnleie for «den på Rypeklubben på Haugens grund oppførte hytte» på kr. 5 pr. år. Videre ble det avtalt at interessentskapet skulle godtgjøre Haugen engang for alle med en sum på kr. 50 for retten til at hugge «skivei» gjennom skogen fra Rypeklubben til Langnes. Beløpet var økt fra det først avtalte kr. 25,- da skiveiene var blitt betydelig bredere enn opprinnelig antatt, og det ble gjort opp som et engangsbeløp ved kontraktens undertegnelse. Kontrakten ble tinglyst 2. mai 1896 på eiendommen gnr. 117/1 hvor vi i dag bl.a. finner Templarheimen. Året etter at kontrakten ble inngått, ble Tromsø skiklub etablert, hvoretter langrenn, hopp og skilek skulle bli en del av de faste helgeaktivitene på øya.

Denne teksten er hentet fra en artikkel av Øyvind Ravna på Nordnorsk Debatt (12.4.2016).